skule.sormo.no

ORG NR 885 947 522

Mikrokontrollere

Arduino

{jcomments on}Arduino er opprinnelig et italiensk konsept, utviklet på Interactiv Design Institue i Ivrea i Italia. Programvaren, Arduino IDE, ble utviklet fra den amerikanske Wiring-plattformen mens hardware var basert på Atmels AVR-mikrokontrollere, utviklet av Atmel i Trondheim. 

Arduino ble etterhvert svært populært. I tillegg til det italienske miljøet har det amerikanske Ardufruit og Sparkfun overtatt den kommersielle delen.

Plattformen er beskrevet i hjemmesiden arduino.cc der programmet Arduino IDE kan lastes ned. Dette utviklngsverktøyet har senere blit utviklet videre til også å betjene andre mikrokontrollere, som ESP-serien og det franske LoRa-serien.

Mer om Arduino-plattformen her.


Forløperen til Arduinokortet ble født i et klasserom på Interaction Design Institue Ivrea av den  colombianske studenten Hernando Barragan. I starten brukte studentene der BASIC Stamp microkontrollere som kostet nærmere en tusenlapp stykket til arbeidene sine. Dette var kostbart for studentene. Hernando Barragán utviklet derfor en plattform han kalte Wiring i sitt masteroppgaveprosjekt. Målet var å utvikle et billig kretskort der han brukte Atmel-prosessoren ATmega168  med en programmeringsmodul, som kalles Integrated Development Envirement (IDE). Dette ble brukt til å lage programmer for kortet, som blir kalt skisser og som ble lastet inn i kortet gjennom en USB-tilkobling. Deretter kunne IDE-programmet kommunisere med kortet

Massimo Banzi var veileder for Hernando Barragán,  sammen med amerikaneren Casey Reas. Han var professor på UCLA (University of California, Los Angeles) og laget programmeringsspråket Processing. Dette ble brukt som utgangspunkt for Hernando Barragán til å lage utviklingsverktløyet til kortet sitt

 

 

 I 2005 lagde Massimo Banzi, sammen med David Mellis, en annen masterstudent,  og David Cuartielles et billigere versjon av kortet med ATmega8 mikrokontroller. I stedet for å fortsette med arbeidet i Wiiring-kortet, tok de kildekoden fra det og startet et nytt prosjekt som de kalte Arduino. Prosjektgruppa bestod da av Massimo Banzi, David Cuartielles, Tom Igoe, Gianluca Martino, and David Mellis[ii] . Hernando Barragan ble ikke invitert til å bli med i gruppa.

 

Navnet Arduino kommer fra en bar i Ivrea hvor noen av grunnleggerne av prosjektet pleide å treffes. Navnet Arduino er oppkalt etter Arduin av Ivrea, som var en greve i distriktet Marc av Ivrea (990-1015) og senere konge i Italia i perioden 1002-1014.

 

 

 

De fem stifterne bak Arduinoprosjektet dannet selskapet Arduino LLC for å beskytte varemerket 
Arduino. De registrerte Arduinonavnet som varemerke i USA. Produksjonen av kortet ble overlatt til eksterne selskaper og Arduino LLC skulle få lisensoppgjør fra selskapene.De driver nettstedet arduino.cc.

 

 

 

  I 2008 registrerte Gianluca Martinos selskap Smart Projects, sammen med Microsoft, varemerket Ardiono i Italia og holdt det hemmelig for de andre stifterne i to år. Dette ble oppdaget da Arduino LLC prøvde å registrere varemerket i andre deler av verden. Varemerket var opprinnelig registret bare i USA,  og de oppdaget at det allerede var registrert i Italia. Det ble sammenbrudd i forhandlingene om å bringe rettighetene tilbake til Arduino LLC. I 2014 nektet Smart Projects å betale lisenspenger til Arduino LLC.. En ny daglig leder i Smart Projects, Frederico Musto, endret navnet på selskapet Smart Projects til Arduino SRL og opprettet en webside, kalt arduino.org, og kopierte grafikk og layout fra den originale Arduino.cc. Dette førte til et brudd i utviklingsteamet for Arduino, I Januar 2015 anla Arduin.LLC sak mot Arduino.SRL. I 2015 opprettet Arduino.LLC et  worldwide varemerket  ‘Genuino’ som skullel brukes utenfor USA.

På World Maker-messen 1. oktober 2015 annonserte Massimo Banzi, daglig leder for Arduino.LLC og Frederico Musto, daglig leder for Arduino SRL at de vil slå sammen de to selskapene. Striden mellom de to selskapene ble dermed bilagt.

Fram til årskiftet 2017 er det produsert over 900 000 Arduinokort i 22 ulike offisielle versjoner.