{jcomments on}Det har blitt satset store beløp på det norske skolesystemet. Likevel rangerer det ikke høyt i ulike sammenhenger. Det er kanskje på tide å tenke radikalt annerledes for å oppnå de mål man bør sette seg. Et forslag er å slå sammen ungdomsskole og videregående for å lette overgangen mellom de to skoleslagene. En annet forslag er å avvikle klassebegrepet, la elevene få faste arbeidsplasser og møte opp til faste arbeidstider. Dette kan lette overgangen til arbeidslivet og hindre at elever faller ut av skolen.
Egne arbeidsplasser
I stedet for å ha faste plasser i et klasserom har elevene egne arbeidsplasser i en lesesal eller i et kontorlandskap. Der kan de samle materiell de trenger for arbeidet sitt og ha sin egen PC som er tilkoblet skolens nettverk og Internett.
Fast oppmøtetider
Elevene har faste arbeidstider og møter til faste tid (kl 0800) og går fra skolen til fast tid (kl 1500). Dette inngår i kontrakten elevene inngår med skolen. Fri fra oppmøte er etter regler som gjelder i arbeidslivet. Dette gjør at elevene får innføring i en arbeidskultur som gjør de attraktive for arbeidslivet.
Når eleven er ferdig med arbeidsdagen, har de vanligvis ikke lekser til neste dag. Tradisjonell lekselesing skjer i elevenes arbeidstid på dagtid der de kan få hjelp til arbeidene av medelever og lærere.
Arbeidsmåter
Elevene har ansvar for sitt eget arbeid. De melder seg på kurs og fag på skolens læringsplattform (f.eks. Moodle) der registreringen og oppfølging av progresjonen i kursene skjer. Noen av kursene er individuelle der elevene er på arbeidsplassen sin og leverer oppgaver. Andre forutsetter gruppedeltagelse som skjer i egne grupperom sammen med andre deltagere. Noen kurs forutsetter at deltagelse deltar på forelesninger, ekskursjoner eller andre eksterne utflukter. Noen kan være prosjektaktiviteter – enten alene eller sammen med en prosjektgruppe – der målet er å leve et produkt eller tjeneste.
Sentralt i arbeidsmetodikken er det selvstendige arbeidet. Et annet sentralt element er at elevene søker bistand hos hverandre for å få svar på de spørsmål de har. Lærerne er også tilgjengelig. Slik arbeider elevene med det som tidligere var lekser hjemme, sammen med medelever og andre ressurspersoner på skolen på dagtid.
Lærerfunksjonene
Lærerne har ikke ansvar for klasser slik det er vanlig i den offentlige skolen. De er fagansvarlig for de ulike kursene og har kontakt med elevene som mentorer og veiledere. Hver enkelt elev har sin kontaktlærer som følger opp utviklingen for elever han/hun har ansvar for. Lærerrollen består for det meste av å lage kursmateriell og kursopplegg.
Språkopplæring
Språkopplæring skjer i grupper og i moduler på PC gjennom Moodle. Til dette er det satt av egne lydtette øvingsrom der elevene kan trene individuelt på muntlige språkmoduler i Moodle.
Teknologi og håndverk
Det tilbys kurs i ulike teknologi- og håndverksemner som krever laboratorie- og verkstedsanlegg. Mye av dette kan være prosjektrelatert der oppgavene kan være å framstille produkter og tjenester. Her kan man tenke seg at kursmoduler bygger på hverandre slik at det kreves gjennomførte moduler i matematikk, fysikk og engelsk for å starte på f.eks. et elektronikkurs.
Personlig utvikling
Moodle gir en løpende oversikt over elevenes ferdigheter og framgang i ulike kursmoduler. Resultatene er primært tilgjengelig kun for elevene selv. Han bestemmer selv hvordan resultatene han oppnår skal brukes. Tidsbruken for den enkelte bestemmes selv. Man utelukker ikke muligheten for at noen elever kan fullføre kurs og avlegge eksamener på kortere tid enn hva som nå skjer i den offentlige skolen. I en kombinert ungdoms- og videregående skole kan de kanskje være mulig å korte ned skoletiden med 1-2 år.
Prosjektarbeid
Å arbeide i prosjektgruppe er en av de sentrale arbeidsmåtene. Elevene får innføring i metodene for prosjektarbeid med hensyn til produkt- og prosessmål. Sentralt er kontroll av ressursbruk, både med hensyn til timeforbruk for deltagerne og kostnader ellers. Her må det også inkluderes de ulike faser i prosjektarbeidet, også når det kan oppstå kriser som krever konfliktløsning.
Feile og mislykkes
Det er viktig at feiling og erfaring av å mislykkes går inn i arbeidsmåtene som en kilde til ny kunnskap. Elon Musk lykkes med sine SpaceX-prosjekter fordi han gjorde et stort nummer av at hver mislykket oppskyting av romraketter nettopp er en kilde til ny kunnskap. Både han og Steve Jobs er eksempler på to entreprenører som lykkes i arbeidslivet til tross for at begge var ‘drop outs’ i skolesystemet og ikke gav opp når de møtte motgang. Derfor må elevene bli kjent med at dårlige resultater skal trigge til nye forsøk på å nå de mål man setter seg. Store gevinster oppnås kun med å ta store sjanser for å feile og mislykkes underveis.
Samfunnsansvar
Det inngår kursemner i samfunnsansvar. Kurstema om samliv og familieansvar, særlig å ta ansvar for barn, sette bo og pleie et familieliv bør stå sentralt. Dette gjelder kanskje spesielt gutter som bør ta større ansvar for oppfølging av barn. Mange vokser opp i dag uten en farsfigur siden mange fedre forsømmer sitt ansvar for barna sine. Dette burde hatt større fokus i det offentlige skolesystemet.
